slangordbok – En slangordbok kan konsentrere seg om én type (f.eks. sjømannsslang, soldatslang, studentslang osv.), eller behandle alle typer av slang innenfor et gitt språkområde (f.eks.: Gibson, H.: Svensk slangordbog). – Slangordbøker er oftest enspråklige: hvert slanguttrykk blir forklart med det tilsvarende standardspråklige uttrykket. Men det finnes også tospråklige slangordbøker, der kildespråkets slanguttrykk blir forklart med målspråkets slangekvivalent og/eller standardspråklige ekvivalent. – En vanskelighet for leksikografen er at slangen i så høy grad er talt språk og derfor utilstrekkelig dokumentert i skrift. Dessuten kjennetegnes den ofte af regionale variasjoner. Enda en vanskelighet er at et slangords etymologi ofte er dunkel. – Ved siden av termen slang finnes det flere konkurrerende betegnelser med ikke alltid sammenfallende betydning: argot, sjargong og flere. Dette avspeiler seg også i ordbokstitlene: Dictionnaire du français argotique et populaire, A Dictionary of Slang and Unconventional English, Wörterbuch der deutschen Umgangssprache, Diccionario de argot español y lenguaje popular. (s. 236).
Henning Bergenholtz m.fl.: Nordisk leksikografisk ordbok. Skrifter utgitt av Nordisk forening for leksikografi. Skrift nr. 4. 1997.