Den norske slangforsker Ingrid Kristine Hasund (2006)

Det at mange gamle slangord stadig henger med i ungdomsspråket, er faktisk det som står igjen som den største oppdagelsen for meg, etter å ha arbeidet i nærmere ti år med slang. (s. 4).

Selv om de fleste slangord har kort levetid, finnes det imidlertid også mange slangord som lever lenge. (s. 11-12).

… det er ingenting som tyder på at ordbøker spiller noen viktig rolle for ungdommers bruk av stygge ord. (s. 5).

Hva er slang? …

Slang er bevisste avvik fra normalspråket.

Det [eksempel] viser oss simpelthen noe av det mest vesentlige ved slangen, nemlig at slang er et relativt fenomen. Et slangord representerer alltid et avvik i forhold til et annet ord som oppfattes som mer nøytralt og ”normalt”, men hva som er normalt, er avhengig av hvem du spør, når og i hvilken sammenheng. …

Det viktigste ved slang er at det alltid er snakk om et stilistisk avvik i retning ”mer uformelt” og ”mer muntlig” språk, altså nedover på en tenkt stilistisk skala. …

Slang befinner sig på et stilistisk nivå som er under ”nøytral språkbruk”.

Slang har en ekspressiv og sosial funksjon

Slang er ikke dialekt.

Slang er ikke fagspråk.

Slik fagspråklig slang kalles ofte sjargong

Slang er ikke banning. (uddrag af s. 7-10)

Slangen handler ofte om konkrete og dagligdagse ting. I flere språk finner vi at slangen særlig dreier seg om personbetegnelser, evalueringer, dumhet og galskap, kroppsdeler og kroppsfunksjoner, penger og bruk av penger, alkohol og beruselse, samt ulike aktiviteter, som å bruke mobiltelefonen, danse eller slappe av. Slangordforrådet er særlig høyt når det gjelder slike aktiviteter som er tabubelagte eller ikke er helt stuerene, som å ha sex, røyke, drikke alkohol og slåss. (s. 11).

Det er riktig at vi hører mye slang i talespråket, og at moderne forfattere bruker slang i større utstrekning enn tidligere, men det betyr likevel ikke at slang er ”overalt”. Fremdeles er slang i hovedsak et muntlig og uformelt fenomen, og i den grad man bruker slang også i skriftlige tekster, er det først og fremst for å gi teksten et mer muntlig og uformelt preg. (s. 20-21).

Tone Tryti [forfatter til Norsk slangordbok] forteller at de aller fleste slangord blir til på én av tre måter:

gjennom lånord fra andre språk

gjennom betydningsendringer av eksisterende ord

gjennom formelle endringer av eksisterende ord (s. 41).

Den vanligste måten å lage slangord på, er å bruke eksisterende ord på en ny, metaforisk måte. (s. 42).

Ingrid Kristine Hasund: Slang. Oslo: Kunnskapsforlaget, 2006.