Det at mange gamle slangord stadig henger med i ungdomsspråket, er faktisk det som står igjen som den største oppdagelsen for meg, etter å ha arbeidet i nærmere ti år med slang. (s. 4).
Selv om de fleste slangord har kort levetid, finnes det imidlertid også mange slangord som lever lenge. (s. 11-12).
… det er ingenting som tyder på at ordbøker spiller noen viktig rolle for ungdommers bruk av stygge ord. (s. 5).
Hva er slang? …
Slang er bevisste avvik fra normalspråket. …
Det [eksempel] viser oss simpelthen noe av det mest vesentlige ved slangen, nemlig at slang er et relativt fenomen. Et slangord representerer alltid et avvik i forhold til et annet ord som oppfattes som mer nøytralt og ”normalt”, men hva som er normalt, er avhengig av hvem du spør, når og i hvilken sammenheng. …
Det viktigste ved slang er at det alltid er snakk om et stilistisk avvik i retning ”mer uformelt” og ”mer muntlig” språk, altså nedover på en tenkt stilistisk skala. …
Slang befinner sig på et stilistisk nivå som er under ”nøytral språkbruk”. …
Slang har en ekspressiv og sosial funksjon …
Slang er ikke dialekt. …
Slang er ikke fagspråk. …
Slik fagspråklig slang kalles ofte sjargong …
Slang er ikke banning. (uddrag af s. 7-10)
Slangen handler ofte om konkrete og dagligdagse ting. I flere språk finner vi at slangen særlig dreier seg om personbetegnelser, evalueringer, dumhet og galskap, kroppsdeler og kroppsfunksjoner, penger og bruk av penger, alkohol og beruselse, samt ulike aktiviteter, som å bruke mobiltelefonen, danse eller slappe av. Slangordforrådet er særlig høyt når det gjelder slike aktiviteter som er tabubelagte eller ikke er helt stuerene, som å ha sex, røyke, drikke alkohol og slåss. (s. 11).
Det er riktig at vi hører mye slang i talespråket, og at moderne forfattere bruker slang i større utstrekning enn tidligere, men det betyr likevel ikke at slang er ”overalt”. Fremdeles er slang i hovedsak et muntlig og uformelt fenomen, og i den grad man bruker slang også i skriftlige tekster, er det først og fremst for å gi teksten et mer muntlig og uformelt preg. (s. 20-21).
Tone Tryti [forfatter til Norsk slangordbok] forteller at de aller fleste slangord blir til på én av tre måter:
gjennom lånord fra andre språk
gjennom betydningsendringer av eksisterende ord
gjennom formelle endringer av eksisterende ord (s. 41).
Den vanligste måten å lage slangord på, er å bruke eksisterende ord på en ny, metaforisk måte. (s. 42).
Ingrid Kristine Hasund: Slang. Oslo: Kunnskapsforlaget, 2006.